CooperVisions metoder, prosesser og definisjoner knyttet til bærekraft

Formål og omfang

På denne siden redegjør vi for de tekniske metodene, datakildene og definisjonene CooperVision bruker i bærekraftskommunikasjon knyttet til MyDay-produktfamilien.

CooperVision oppdaterer denne siden med jevne mellomrom for å gjenspeile eventuelle endringer i metoder, datakilder og regelverk.

1. Karbonregnskap og terminologi

1.1 Klimagasser og CO₂e

Utslipp av klimagasser omfatter karbondioksid (CO₂) og andre gasser som metan og dinitrogenoksid (lystgass).

Av sammenligningshensyn oppgir CooperVision klimagassutslipp i form av CO2-ekvivalenter (CO₂e), en standardisert enhet i tråd med føringene fra FNs klimapanel og relevante standarder for beregning av produktfotavtrykk.

1.2 «Karbonavtrykk» og «produktfotavtrykk (PCF)»

Karbonavtrykket er de samlede klimagassutslippene knyttet til en aktivitet, en organisasjon eller et produkt over et definert omfang og en definert tidsperiode.

Et produktfotavtrykk (produktets karbonavtrykk (PCF)) er den kvantifiserte klimapåvirkningen som er knyttet til et bestemt produkt, uttrykt i kg CO₂e per definert funksjonell enhet (for eksempel per kontaktlinse eller per emballasjeenhet), beregnet i samsvar med ISO 14067 og GHG Protocol Product Standard.¹

1.3 Scope 1-, 2- og 3-utslipp

Følgende gjelder med mindre annet er oppgitt:

• Scope 1-utslipp er direkte utslipp fra kilder som CooperVision eier eller kontrollerer.
• Scope 2-utslipp er indirekte klimagassutslipp fra produksjon av innkjøpt energi som forbrukes i CooperVisions virksomhet, typisk elektrisitet, fjernvarme, fjernkjøling eller damp.
• Scope 3-utslipp er alle andre indirekte utslipp som oppstår i CooperVisions verdikjede utenfor selskapets eide eller kontrollerte virksomhet.

Når CooperVision viser til produksjonsforbedringer som reduserer karbonavtrykket, er omfanget vanligvis begrenset til Scope 1- og Scope 2-utslipp på relevante produksjonssteder, med mindre annet er uttrykkelig angitt.

På denne siden redegjør vi per nå for utvalgte metoder knyttet til Scope 1- og Scope 2-utslipp i relevante CooperVision-operajoner og utvalgte livsløpsanalyser på produktnivå. Metoder forbundet med Scope 3-utslipp kan bli lagt til i senere oppdateringer.

1.4 Bruk av begrepene «karbonreduksjon» og «mindre karbonavtrykk»

Følgende gjelder når disse begrepene brukes i tekst knyttet til denne siden

• Utsagn knyttet til karbonreduksjon, for eksempel med begreper som «mindre karbonavtrykk» og lignende, viser til en reduksjon i de samlede klimagassutslippene (i CO₂e) sammenlignet med en angitt baseline (for eksempel ved å sammenligne 2024 med en baseline fra 2021), for en definert analyseenhet (for eksempel «per linse som produseres» eller «per kg materiale»).
• Disse reduksjonene fastsettes basert på LCA/PCF-beregninger på produkt-, komponent- eller produksjonsanleggsnivå, eller på data fra klimagassregnskap, avhengig av den aktuelle påstanden.
• Ingen karbonkompensasjon benyttes i beregningen av karbonreduksjonsprosenten for produktene. I tilfeller der karbonkompensasjon benyttes, oppgis dette separat og påvirker ikke beregningen av underliggende utslipp.

2. Oversikt over CooperVisions metoder for livsløpsanalyser av produkter (LCA)

2.1 Formålet med produkt-LCA-er

CooperVision bruker livsløpsanalyser (LCA) for å kvantifisere miljøpåvirkningen fra selskapets produkter og som støtte for beslutninger om design, innkjøp og produksjon. En produkt-LCA vurderer innsatsfaktorer, utgangsfaktorer og den potensielle miljøpåvirkningen gjennom hele produktets livsløp, fra utvinning av råmaterialer til slutten av produktets levetid (også kjent som «fra vugge til grav»).

Produkt-LCA-er brukes til å:

• underbygge påstander om karbonreduksjon knyttet til produkter (f.eks. «X % reduksjon i karbonavtrykk sammenlignet med baseline [dato / oppgi tidsperiode]).
• identifisere hotspots for utslipps i verdikjeden (materialer, energi, logistikk osv.)
• tilveiebringe teknisk dokumentasjon til kunder og tilsynsmyndigheter

2.2 Gjeldende standarder og rammeverk

CooperVisions LCA-er på produktnivå er utformet for å være i tråd med:

• ISO 14040 og ISO 14044 (livsløpsvurdering – prinsipper og rammeverk + krav og retningslinjer)
• ISO 14067 (produkters klimaspor – krav og retningslinjer for kvantifisering)
• ISO 14071 (livsløpsvurdering – kritiske prosesser for gjennomgåelse og vurdererens kompetanse)
• GHG Protocol Product Life Cycle Accounting and Reporting Standard

2.3 Systemavgrensning

For påstander om karbonreduksjon for produkter som viser til denne siden, benyttes en vugge til grav-avgrensning i LCA-analysene, som omfatter følgende:

• utvinning og bearbeiding av råmaterialer
• produksjon av komponenter og emballasje
• produksjon og sammenstilling av produkter
• distribusjon og logistikk
• forutsatte bruksfasemomenter (der det er relevant).
• behandling etter endt levetid (f.eks. deponi, resirkulering, forbrenning)

2.4 Funksjonelle enheter og baseline-referanser

Hver produkt-LCA definerer en funksjonell enhet (for eksempel «én ferdig kontaktlinse med tilhørende primæremballasje» eller «ett års typisk linsebruk»). Denne enheten brukes konsekvent i både sammenlignings- og referanseår (baseline). Når det oppgis at resultatene er «per linse» eller «per funksjonelle enhet», baseres dette på den funksjonelle enheten som er definert i den underliggende LCA-en.

2.5 Datakilder og kvalitet

I CooperVisions LCA-er brukes en kombinasjon av følgende datakilder:

• primærdata fra egen virksomhet (f.eks. energiforbruk, produksjonsvolumer, avfall og resirkuleringsgrad ved produksjonsanleggene)
• leverandørspesifikke data, for eksempel om produktfotavtrykk (PCF) for materialene som brukes til å produsere CooperVision-produkter
• sekundærdata fra anerkjente LCI-databaser og bransjepublikasjoner der leverandørspesifikke data ikke er tilgjengelige, i tråd med gjengs LCA-praksis

Føringene for datakvalitet, representativitet og avgrensningskriterier (regler for utelatelse av mindre viktige innsatsfaktorer og prosesser) er i samsvar med kravene i ISO 14040/44 og ISO 14067, og er beskrevet mer detaljert i de respektive LCA-ene eller publiserte PCF-rapportene.

2.6 Uavhengig kritisk gjennomgang

For LCA-er og PCF-er som brukes til å underbygge eksterne påstander, innhenter CooperVision uavhengige kritiske gjennomganger i samsvar med ISO 14071:2024 (kritiske prosesser for gjennomgåelse og vurdererens kompetanse), som gir tilleggskrav og føringer for ISO 14040, ISO 14044 og ISO 14067.

Gjennomgangen omfatter vanligvis:

• definisjoner av mål og omfang og samsvar med tiltenkt bruk
• egnetheten til anvendte metoder, inkludert allokeringsregler og systemavgrensninger
• dataenes kvalitet, fullstendighet og representativitet
• tolkningen av resultater i lys av studiebegrensninger
• studienes samsvar med relevante ISO-standarder (herunder ISO 14040/44/67) og retningslinjene i GHG-protokollen

Et sammendrag av den kritiske gjennongangen vil bli henvist til eller gjort tilgjengelig for produkt-LCA-er som brukes til å underbygge sentrale påstander knyttet til karbonreduksjon.

3. Leverandørdata og LCA-er på komponent- og materialnivå

3.1 Rollen til PCF-er og LCA-er på materialnivå

CooperVisions produkter inneholder materialer og komponenter (for eksempel polypropylenplast og aluminiumsfolie til lokk/forseglinger) der leverandørene kan ha gjennomført egne LCA-er eller PCF-er, ofte på «vugge til port»-basis (fra ressursutvinningen til materialet forlater leverandøren).

Disse vurderingene er ikke LCA-er på produktnivå for CooperVision-linser eller -emballasje, men de er viktige inngangsdata, ettersom de inneholder utslippsfaktorer (kg CO₂e per kg materiale) som kan brukes i CooperVisions produktpåstander og/eller LCA-er (der det er aktuelt).

De kan for eksempel underbygge beskrivende utsagn som «plast med mindre karbonavtrykk» eller «aluminium med mindre karbonavtrykk» dersom leverandøren har kvantifisert forbedringer sammenlignet med en konvensjonell baseline.

3.2 Skillet mellom påstander på produkt- og komponentnivå

Påstander om karbonreduksjon på produktnivå (f.eks. «X % reduksjon i karbonavtrykket fra MyDay^® siden 2021») er basert på CooperVisions produkt-LCA-er, som omfatter alle relevante livsløpsstadier.

Påstander på komponentnivå (f.eks. «polypropylen med mindre karbonavtrykk» eller «aluminium med mindre karbonavtrykk») er basert på leverandørens PCF/LCA-er for de aktuelle materialene, og viser til vugge til port-sammenligninger på materialnivå.

4. Metoder for sporbarhet og massebalanse

4.1 Modeller for sporbarhet (ISO 22095)

ISO 22095 definerer sporbarhetsmodeller som metoder for å kontrollere og spore innsatsfaktorer, utgangsfaktorer og tilknyttet informasjon om spesifiserte materialegenskaper (f.eks. andel biobasert eller sertifisert innhold) i en leverandørkjede.

CooperVision og selskapets leverandører kan bruke flere sporbarhetsmodeller, herunder for massebalanse, for å håndtere materialer med egenskaper som «biobasert», «sertifisert» eller «med mindre karbonavtrykk».

4.2 Massebalansemodellen

I tråd med ISO 22095 og veiledende bransjepraksis forstår CooperVision massebalanse som:

• en sporbarhetsmodell som tillater å blande materialer med bestemte egenskaper (for eksempel lavkarbon- eller biobaserte innsatsfaktorer) med konvensjonelle innsatsfaktorer, i henhold til definerte regler
• et system der den samlede tilførselen av materialer med bestemte egenskaper spores, og disse egenskapene allokeres til utgangsfaktorer (produkter) i henhold til dokumenterte allokeringsregler
• en tilnærming som gjør det mulig for CooperVision og selskapets leverandører å øke bruken av alternative råmaterialer uten fysisk separasjon av råmaterialer, samtidig som sporbarhet og etterprøvbarhet opprettholdes

CooperVision krever at leverandører som benytter seg av massebalanse:

• har et etterprøvbart system for massebalanseregnskap
• sikre at allokerte utgangsfaktorer med spesifiserte egenskaper ikke overstiger de kvalifiserte innsatsfaktorene i løpet av en definert avregningsperiode
• fremlegger dokumentasjon som beskriver den anvendte sporbarhetsmodellen, herunder sentrale forutsetninger og allokeringsregler
• fremlegger dokumentasjon på samsvar med gjeldende regler for massebalansesystemer fra tredjepartsverifisering eller -sertifisering (for eksempel fra anerkjente sertifiseringsordninger, som ISCC PLUS).

5. Produksjonsmetoder, energi og avfallsindikatorer

5.1 Kontinuerlig innsats for reduksjon av Scope 1- og Scope 2-utslipp

CooperVision gjennomfører løpende forbedringstiltak i produksjonen for å redusere utslippene av klimagasser (Scope 1 og 2). Typiske tiltak omfatter blant annet:

• prosessoptimalisering og reduksjon av svinn og avfallsmengder
• forbedringer i utstyrs- og systemeffektivitet
• endring i brensel- eller energikilder, for eksempel innføring av høyeffektive systemer for kombinert kraft- og varmeproduksjon (CHP) på utvalgte anlegg eller økt andel fornybar elektrisitet

Disse forbedringene kvantifiseres ved hjelp av energi-, brensel- og produksjonsdata på anleggsnivå og gjenspeiles i CooperVisions klimagassregnskap (Scope 1 og 2), livsløpsanalyser (LCA) og beregninger av produktfotavtrykk (PCF).

5.2 Energiprofiler for produksjons- og distribusjonsanlegg

CooperVision utarbeider dokumenterte energiprofiler for produksjons- og distribusjonsanlegg som er vesentlige for miljøpåstander på produkt- eller anleggsnivå. Disse profilene beskriver de primære kildene til innkjøpt og lokal energi (for eksempel strøm fra strømnettet, kombinert kraft- og varmeproduksjon (CHP) eller annen produksjon i anlegget) og eventuelle sertifikater som brukes for å matche forbruket med fornybar energi (f.eks. opprinnelsessertifikater som Renewable Energy Certificates (REC) eller Energy Attribute Certificates (EAC)) De underliggende dataene er basert på målt energi- og brenselforbruk i en definert rapporteringsperiode.

Når en energiprofil på anleggsnivå legges til grunn for en ekstern påstand (for eksempel om bruk av energi med lavere karbonutslipp eller forbedret energieffektivitet), dokumenteres de underliggende forutsetningene, datakildene og beregningsmetodene i den tilhørende LCA-, PCF- eller verifikasjonsdokumentasjonen.

5.3 Prinsipper for anskaffelse av fornybar elektrisitet og elsertifikater

På anlegg der CooperVision baserer innkjøp eller bruk av fornybar elektrisitet på sertifikater for fornybar energi (REC) eller tilsvarende energiattributt-sertifikater (EAC), etterstreber CooperVision å følge anerkjent beste praksis:

• sertifikatene anskaffes fra samme strømmarked (eller et nært tilknyttet strømmarked) som anleggene de er ment å dekke strømforbruket til (for eksempel innenfor samme regionale strømnett eller marked for energiattributter)
• sertifikatene er tilpasset rapporteringsperioden eller det gjeldende complianse-året det kreves fornybar elektrisitet for – vanligvis generert i samme rapporteringsår (eller innenfor en begrenset frist som er tillatt i henhold til gjeldende standarder eller programmer)
• sertifikatene anvendes utelukkende på CooperVisions vegne og blir ikke solgt, overdratt eller regnet med i andre parters forbruk av fornybar elektrisitet

Disse prinsippene er ment å underbygge transparente og troverdige påstander om virksomhetens bruk av fornybar elektrisitet.

5.4 Gjenvinnings- og avfallsindikatorer

CooperVision bruker både interne HMS-data og tredjepartsverifisering for å underbygge påstander om gjenvinning og avfallshåndtering ved selskapets produksjons- og distribusjonsanlegg.

Utvalgte anlegg medvirker i SCS Global Services' Zero Waste Program, som er basert på sertifiseringsstandarden SCS-110 Certification Standard for Zero Waste. SCS-110-standarden gir et grunnlag for å sertifisere at kommunalt fast avfall ikke går til deponi eller forbrenning uten energigjenvinning, og følger flere alternative avfallsstrømmer, for eksempel til resirkulering og gjenbruk.

Der det finnes målinger av resirkulering og andre alternative avfallsstrømmer på anleggsnivå som legges til grunn for påstander på produkt-, anleggs- eller merkenivå, dokumenteres disse målingene og metodene i SCS-sertifiseringsrapporter, andre tredjepartsbekreftelser og/eller internt hos CooperVision.

6. Metode for plastfotavtrykk og plastnøytralitet

Denne delen beskriver metoden som brukes i CooperVisions satsning på plastnøytralitet i samarbeid med Plastic Bank, for CooperVisions myke kontaktlinseprodukter som inngår i ordningen i de aktuelle markedene. «Plastfotavtrykk» er noe annet enn karbonavtrykk og representerer ikke et program for karbonkompensasjon.

6.1 Plastkreditter og omfanget av plast som inngår i ordningen

Gjennom samarbeidet med Plastic Bank kjøper CooperVision plastinnsamlings- og gjenvinningskreditter tilsvarende vekten av plast fra produktene som inngår i ordningen, innenfor en gitt tidsperiode. Hver kreditt tilsvarer innsamling og konvertering (gjenvinning) av ett kilo plast som samles inn innenfor en radius av 50 kilometer fra hav eller vassdrag i markeder der Plastic Bank er aktive.

Plast brukt i deltakende «plastnøytrale» myke kontaktlinseprodukter fra CooperVision fastsettes av den samlede vekten av plast i linsene, blisterpakningen og sekundæremballasjen, inklusive laminater, lim og andre hjelpematerialer (f.eks. blekk). Dette inkluderer ikke plast som brukes under produksjonsprosessen.

CooperVision beregner denne plastvekten i kilo ut fra interne produkt- og emballasjedata, og rapporterer den resulterende plastvekten for kompensasjon («offset weight») til Plastic Bank hvert kvartal. Plastic Bank bekrefter deretter at de gjennom nettverket sitt har samlet inn og konvertert/gjenvunnet resirkulerbar plast med minst en tilsvarende vekt i det aktuelle kvartalet.

I tillegg gjennomfører CooperVision og Plastic Bank en årlig etteravregning («true-up») av prognostiserte og faktiske plastvolumer og tilhørende betalinger. Dersom den faktiske plastbruken overstiger prognosen, kjøper CooperVision ytterligere plastinnsamlingskreditter, og hvis den er lavere, overføres differansen som en kreditt til det påfølgende året.

CooperVision og Plastic Bank bruker en standard ekvivalensberegning for å uttrykke antall kilo innsamlet og resirkulert plast i lettfattelige termer:

• 1 kg innsamlet plast = 50 standard 500 ml plastflasker, basert på Plastic Banks forskningsprosjekt «Bottle-to-Kilogram» fra mars 2023.2
• CooperVision bruker denne beregningen i omregningen av det totale antallet kilo innsamlet plast til et tilsvarende antall flasker i kommunikasjons- og kundesertifikatprogrammer.

6.2 Geografisk virkeområde og indikatorer for sosial påvirkning

Siden oppstarten i 2021 har CooperVisions plastnøytralitetsamarbeid med Plastic Bank støttet tusenvis av personer som aktivt har samlet inn plast i hundrevis av lokalsamfunn i land som Indonesia, Egypt og Filippinene. Den innsamlede plasten byttes inn mot inntekt og andre livsforbedrende goder (for eksempel matkuponger, skolemateriell og helsetjenester).^*3

Disse beregningene av sosial påvirkning er basert på Plastic Banks Impact Dashboard og rapportering, og oppdateres jevnlig på https://plastic-neutral.coopervision.com/plastic-neutrality.

6.3 Forskjellen fra karbonkompensasjon

Tiltak for plastnøytralitetskompensasjon retter seg mot plastavfall og forurensning, ikke mot klimagassutslipp. Plastnøytralitetskompensasjon behandles ikke som karbonkompensasjon i CooperVisions klimagassregnskap, livsløpsanalyser (LCA) eller beregninger av produktfotavtrykk (PCF).

7. Dokumentstyring, oppdatering og samsvar med gjeldende regelverk

7.1 Oppdateringsfrekvens

CooperVision skal gjennomgå og oppdatere denne metodesiden minst én gang i året, og tidligere ved eventuelle vesentlige endringer i underliggende metoder, standarder eller programmer.

7.2 Forholdet til andre dokumenter

Denne siden skal supplere:

• CooperVisions årlige bærekraftsrapporter, som inneholder mer utfyllende beskrivelser og måltall
• produktspesifikke tekniske dokumenter
• tredjepartsverifiserings-, sertifiserings- og forsikringsdokumenter, herunder leverandørenes PCF-dokumentasjon og eventuelle uttalelser fra kritiske gjennomganger av CooperVisions LCA-er.

8. Ordliste