Synet er en av våre mest komplekse sanser. Men har du noen gang lurt på hvordan øynene faktisk fungerer?
Menneskets syn er en ganske fantastisk prosess.
La oss gå gjennom de ulike delene, eller "strukturene", som finnes i øynene, slik at vi bedre kan forstå hvordan vi ser, og svare på spørsmålet om hvordan øyet gjør det mulig å se. La oss bruke noen øyeblikk på å se nærmere på dette.
Øyets deler – utvendig
Øynene våre er organer på lik linje med hjertet, nyrene og huden (vårt største organ). Øyets anatomi er utrolig kompleks. I hvert øye finnes det over to millioner fungerende deler. Disse omfatter utvendige strukturer som:
- Øyelokkene, som beskytter øynene.
- Sklera – senehinnen – og hornhinnen, som dekker og hjelper til med å beskytte øyets indre.
- Tårefilmen som transporterer oksygen til hornhinnen og holder øynene friske og komfortable.
Gøy å vite: Visste du at vi blinker omkring 12 000 ganger hver dag, eller at hornhinnen er den eneste strukturen i kroppen vår hvor det ikke finnes blodkar? Blodet transporterer oksygen til kroppsdelene, mens hornhinnen får oksygen direkte fra luften. Hvorfor? Gjennomsiktighet. Det er nødvendig for å oppnå godt syn.
Nå vet vi hvordan øyets utside ser ut. Da er det tid for å se litt nærmere på hva som finnes inne i øyet, og svare på hvordan det har seg at vi kan se solen gå opp eller den der tallerkenen med favorittfrokosten vår om morgenen.
Øyets indre
Øyets viktigste indre strukturer omfatter:
- Irisen (regnbuehinnen), som er den fargede delen av øyet.
- Pupillen, den svarte, runde åpningen i midten av iris som slipper inn lys.
- Linsen, som henger bak irisen og gjør det mulig å fokusere på nært hold og avstand.
- Netthinnen, som er et svært tynt lag bestående av mange millioner fotoreseptorer som kalles tapper og staver.
Hver morgen når du våkner, kommer det lys inn i øynene gjennom netthinnen og pupillene. Hvis du befinner deg i et mørkt rom og tenner en sterk lampe, trekker pupillene seg sammen for å begrense lysmengden. Det motsatte skjer hvis du kommer inn i et mørkt rom fra sterkt solskinn. Da utvides pupillene for å slippe inn mer lys slik at du ser bedre i det nye miljøet.
Når lyset har passert pupillene og linsen, fokuseres det på netthinnen. Og her kommer den overraskende biten: bildene snus opp ned i den bakre delen av øyet! Ja, du leste riktig.
Når lyset når den bakre delen av øyet, beveger det seg langs nerver i netthinnen og gjøres om til nerveimpulser. Bildene sendes deretter til hjernen via synsbanene. Når hjernen har bearbeidet informasjonen, snur den bildene igjen, slik at vi slipper å se verden opp ned. Ellers ville livet blitt utrolig komplisert!
Synssystemet er virkelig effektivt utformet.
Det høres kanskje litt merkelig ut, men dette er den beste og raskeste måten for kroppen vår å bearbeide informasjonen på. Da kan man lure på hva som skjer når ikke alt fungerer som det skal med øynene.
Vanlige synsproblemer
Som vi har lest, har øyet en fascinerende anatomi. Du ser tydelig når hornhinnen, linsen og netthinnen samarbeider som de skal. Dessverre skjer det ikke alltid.
Det er ofte genetiske årsaker til at synet ikke er perfekt. Hvis foreldrene dine trengte synskorrigering da de var små, er det sannsynlig at også du kommer til å trenge det tidlig i livet. Her er noen vanlige synsproblemer vi utsettes for.
Når lyset som kommer inn i øynene fokuseres foran netthinnen i stedet for på den, er du rammet av myopi eller nærsynthet. Ting som befinner seg på avstand fremstår da som uklare og utydelige. Hvis du har myopi, har du kanskje også større øyne enn normalt. (Les mer om nærsynthet.)
Det motsatte gjelder, som du kanskje har gjettet, hvis du er langsynt eller har hyperopi. I dette tilfellet fokuseres lyset som kommer inn gjennom pupillene, bak netthinnen. Det skyldes ofte at man har en flatere hornhinne eller et kortere øye enn normalt. (Les mer om langsynthet.)
Et annet problem som alle før eller siden stifter bekjentskap med, er presbyopi, som inntreffer når linsen mister evnen til å fokusere ordentlig. Ting som befinner seg på nært hold virker uklare, og dette er grunnen til at du i 45-årsalderen ofte trenger å holde restaurantmenyen langt fra deg for å kunne lese den. (Les mer om presbyopi.)
Som vi har sett, trengs flere deler av øyet for at synet vårt skal fungere ordentlig. Men når noe går feil, kan vi ty til avansert teknologi for å korrigere synsproblemene.
Tenk over hvordan øynene fungerer neste gang du våkner, og hvordan de geleider deg gjennom dagen.
Informasjonen i denne artikkelen må ikke anses som medisinske råd og erstatter heller ikke anbefalinger fra helsepersonell. Kontakt optikeren din hvis du har konkrete spørsmål.